Statsbudsjettforslag for 2017

I dag ble Statsbudsjettforslag for 2017 lansert, og NORAM har gjennomgått hva det vil bety for norske studenter som vil eller har studert i utlandet. statsbudsjett

Endelig budsjett må godkjennes av Stortinget, vanligvis før jul.

Alle sakene blir referert til sidetall i Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S

Statsbudsjettforslag til finansiering av utdanning i utlandet

  • Alle som tar utdanning i utlandet skal få utvidet lånerammen for skolepengestøtten med opptil 100 000 kr mer enn hva det er i dag. For de som går på skoler utenom tilleggsstipendlisten vil de kunne få opptil 230 000 kr til å betale skolepenger med. Studenter på tilleggsstipendlisten (og får ca 70 000 kr i ekstrastipend) vil dermed kunne få ca 300 000 til skolepenger. Dette vil gjøre det enklere for studenter finansiere dyre studium i utlandet (s. 225 og 234).
    • Dette er et godt initiativ for å sikre at studenter får mulighet til å gå på skoler som har høye skolepenger. Likevel vil det dramatisk øke gjeldsbyrden til studentene etter endt utdanning, og NORAM ville heller sett en utvidelse av støtten og omfanget av tilleggstipendet. Det burde vært 100 000 ekstra i stipend til skoler på tilleggstipendlisten, samt en utvidelse av listen som per i dag bare omfatter 52 amerikanske universiteter. ANSA fremmet forslag om å øke tilleggstipendet med 100 000 kr, men dessverre foreslår regjeringen at studentene i stedet skal ta regningen.
  • Studenter som vil studere i et ikke-engelskspråklig land, har lenge hatt mulighet til å støtte til språkopplæring. Enten via et språkstipend for kortere opphold eller språklig tilrettelegging opptil to semester. Nytt i år er at regjeringen vil omgjøre denne støtten til stipend etter fullføring av programmet. Dette er uavhengig av om man fortsetter utdanningen i det landet man tok språkopplæringen, som tidligere var et krav (s. 234).
    • Dette vil gjøre det mindre avskrekkende for studenter å ta språkkurs i et land de kunne tenke seg å fortsette i studiene. NORAM håper dette vil styrke studenters ønske og mulighet til studere i fransktalende Canada. Språkkunnskap er også viktig for internasjonalisering og dette fremmer nettopp dette.
  • De som vil ta hele doktorgradsutdanningen i utlandet får tidsrammen for støtte, økt fra 10 til 12 år.
    • Dette tror NORAM er veldig positivt, og vil være med på å styrke forskningsmiljøene i Norge og internasjonalt. I fjor fikk ANSA gjennomslag for sin politiske sak om å bedre de økonomiske vilkårene for PhD i utlandet, og det ble tildelt likt stipend til PhD-studenter som til master studenter (s. 225).
  • Vilkårene for å ta hele videregående utdanning i utlandet for elever som følger foreldre har blitt myket opp. Tidligere har bare barn av foreldre som er i utlandet for utenrikstjeneste, misjons-, eller bistandsarbeid m.m fått støtte, men det vil heretter gjelder alle som er i utlandet av en tidsbegrenset art (s. 225).
    • Dette er en veldig bra løsning som vil lette utenlandsoppholdet til mange familier som på grunn av jobbmuligheter har reist til utlandet.

Basisstøtte fra Lånekassen

  • I samsvar med 11 måneder studiestøtten som ble lovet i forrige statsbudsjett, har regjeringen nå lagt inn at basisstøtten skal utbetales med en ekstra uke (10 måneder + en uke). Den ekstra utbetalingen kommer som egen utbetaling i juni. Dette tilsvarer 2 600 kr for studentene som mottar basisstøtte til bo- og levekostnader (s 233-234)..Dette er riktig opptrapping av basisstøtten i samsvar med regjeringens løfte om mer støtte til studentene. Dette vil lette presset på slutten av studieåret og gi studenter litt bedre mulighet til å dekke boligkostnader mens de fortsatt er i studiet.

Studielån

  • I dette statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke renten på studielånet med 0,35 prosentpoeng (s. 235)
    • Dette forslaget, kombinert med høyere gjeldsbyrde (pga. høye skolepenger i utlandet), vil gjøre det dyrere å ha studielån enn tidligere.