Verden holder pusten mens USA stemmer

Stuart-stipendiat Lars Mattis Hanssen er i Washington D.C., USA og har fått sett valgkampen på nært hold.
NORAM spurte om Lars Mattis kunne dele sin erfaring fra det han har sett og opplevd i valget, og det han ser på som de viktigste sakene.

God lesing og god valgvake!

rsz_1photo-1466780446965-2072a3de8a43

Ny president, ny politikk?

Mr. eller Madam President? I kveld får vi svaret. Men hva betyr valget for USAs politikk i resten av verden? 

Etter mer enn et år med intens valgkamp er det mange amerikanere som trekker et lettelsens sukk over at de nå får en avklaring på hvem som blir USAs neste president. Hillary Clinton startet sin presidentkampanje i april 2015. Donald Trump i juni 2015. Det er ikke til å komme unna at 19 måneder med intens amerikansk valgkamp, den skitneste noensinne, gir en følelse av utmattelse når valgdagen endelig er her.

Amerikanerne kan i dag velge en dyktig, kvalifisert kandidat som har formulert positive visjoner for hva hun vil med USA, eller de kan velge en brautende tulling. Heldigvis er det ganske så usannsynlig at Donald Trump vinner. Men det usannsynlige skjer også av og til, og akkurat i dag er det opp til de amerikanerne som tar turen til valglokalet. Om få timer får vi svaret.

Dette er ikke et innlegg om hvor sannsynlig eller usannsynlig det er at Hillary Clinton blir USAs første kvinnelige president. De som er interessert i det har nok allerede lest seg opp på FiveThirtyEight.com. Dette er heller ikke et innlegg om alt det merkelige som har skjedd i denne presidentvalgkampen. Heldigvis er det mange dyktige journalister som rapporterer godt om dette hjem til Norge. Dette er et innlegg om de to kandidatenes syn på USAs rolle i verden, etter at jeg denne uken har diskutert dette med medstudenter og professor John D. Negroponte i faget «Contemporary Issues in U.S. Diplomacy», som jeg følger her ved George Washington University i høst.

Temaene i årets valgkamp

Presidentvalg i USA handler som oftest mer om økonomi og andre innenlandske tema enn om kandidatenes syn på utenrikspolitiske saker. Presidentkandidatenes personlighet og karakter er også et heftig diskutert tema. Det siste har vi nok sett ekstra mye av i år. Årets valgkamp kan derfor ikke sies å ha blitt preget av utenrikspolitikken, men noe har det likevel vært:

  • Internasjonale handelsavtaler – NAFTA og TPP.
  • Innvandringen fra Mellom- og Sør-Amerika og forholdet til Mexico.
  • Forholdet til Russland, og ikke minst kandidatenes syn på Putin.
  • USAs forhold til sine allierte.
  • Krigen mot IS og internasjonal terrorisme.

Hva kan vi si om USAs utenrikspolitikk under en ny president ut i fra hvordan disse temaene har blitt diskutert og hva kandidatene har skrevet og sagt om USAs rolle i verden?

Handel

Trump har løftet USAs handelsavtaler som et viktig tema for sin valgkampanje, og han har tidvis gjort det bra på målinger i det amerikanske rustbeltet. Utallige artikler er skrevet om tidligere demokratiske arbeiderklassevelgere i Ohio, Pennsylvania og andre stater i Midtvesten som nå forlater demokratene til fordel for Donald Trump. Trump har til og med drevet valgkamp i erkedemokratiske Michigan fordi han håper at handelsbudskapet hans vil virke sterkt nettopp der.

Og hvorfor virker budskapet? Selv om arbeidsledigheten i USA har gått ned og nå er lavere enn på veldig lenge, og selv om medianinntekten i USA endelig ser ut til å øke, er det få som mener at de har det det bedre nå enn før. Tvert imot, veldig mange er misfornøyd med at lønningene har stått stille, de er misfornøyde med at den rikeste prosenten blir stadig rikere uten at resten av befolkningen får glede av dette, og de er misfornøyde med at de gamle industrijobbene i rustbeltet har forsvunnet til Kina og Mexico. Og det er nettopp det siste Trump lover å gjøre noe med. Trump skal si opp NAFTA, han skal ikke undertegne TPP, og han skal stoppe industriflukten gjennom høye tollsatser.

Men vil han klare å gjøre noe med dette dersom han blir valgt? Neppe. Juridisk sett er det nok mulig å komme seg ut av NAFTA, men etter så mange år med frihandel mellom USA, Canada og Mexico har store deler av det amerikanske næringslivet allerede endret seg så mye at en revers til gamle dager er en umulig oppgave. Men TPP får han nok stanset. Når det gjelder å jobbe for en jevnere fordeling mellom den rikeste prosenten og resten av befolkningen er det ingen grunn til å stemme på Trump. Trump går til valg på skatteletter som først og fremst vil gjøre de aller rikeste i USA enda rikere. En jevnere økonomisk fordeling er det Hillary Clinton som tar til orde for.

Men hva skjer med de nevnte handelsavtalene hvis Clinton blir valgt? Hillary støtter ikke TPP, men de færreste tror at hun egentlig er motstander av TPP. Kanskje skjer det samme som skjedde da Bill Clinton ble president? Bill Clinton var opprinnelig motstander av NAFTA, men ble etter hvert en varm tilhenger av avtalen og jobbet hardt for å få den gjennom Kongressen. Men i motsetning til hva Trump forsøker å gi inntrykk av, så var det faktisk George H. W. Bush, ikke Bill Clinton, som fremforhandlet NAFTA. Og det var langt flere republikanere enn demokrater som støttet avtalen da den passerte Kongressen.  Her går altså handelshistorien på kryss og tvers, og den neste presidenten er uansett avhengig av å samarbeide med Kongressen på et tema som handel.

Den latinamerikanske innvandrerbefolkningen og forholdet til Mexicotrump-305

Hvordan USA skal forholde seg til de ulovlige innvandrerne som jobber og bor i USA har vært en gjenganger i valgkampen. Her har Trump sagt mange rare ting som han vil få store vanskeligheter med å gjennomføre dersom han skulle bli valgt. Og det kan rett og slett se ut til at uttalelsene hans om Mexicanere var det som ble hans bane som presidentkandidat; så langt ser nemlig ut til at latinamerikanerne i USA har møtt mannsterkt opp ved stemmeurnene. Det er neppe for å vise sin støtte til Trump.

På dette tema vil Hillary Clinton fortsette i Obamas spor. Gjennom å jobbe, betale sin skatt, lære seg engelsk osv. skal det være mulig å bli statsborger for de som i dag lever i USA uten lovlig opphold. Voldelige kriminelle skal deporteres.

Det har etterhvert blitt en tradisjon at den amerikanske presidenten møter sin kanadiske og meksikanske kollega som noe av det første han eller hun gjør. USA samarbeider godt med begge land, noe de helt sikkert også vil gjøre i neste presidentperiode, og i alle fall hvis Hillary Clinton blir valgt.

Når det gjelder forholdet til Cuba er Hillary Clinton klar på at hun vil fortsette å jobbe for et normalisert forhold. Her har Trump sagt litt ulike ting. Hotellmannen Trump kan nok tenke seg å fortsette normaliseringsprosessen, men i det siste har Trump og Pence drevet valgkamp i Florida for å mobilisere stemmer fra de gamle eksil-Cubanere, og da er det revers i normaliseringsprosessen som er det populære budskapet. Her ser det imidlertid ut til at Hillary Clinton kan vinne den unge generasjonen, som ikke ser ut til å bære like mye nag til Cuba og Castro-brødrene.

Russland

Basert på formuleringene i partiprogrammene ser det ikke ut til å være så stor forskjell på partienes og presidentkandidatenes syn på Russland. Likevel, de fleste har fått med seg Trump sin «bromance» med Putin. Det er stor forskjell på hvordan Trump og Clinton har sagt at de skal forholde seg til Russland og Putin. I sin utenrikspolitiske tale fra april sa Trump at han tror på et bedre forhold til Russland, og at han i alle fall skal forsøke å sette seg ned med Putin. Hillary har tatt en mer haukete posisjon. Det er kanskje ikke helt unaturlig etter at kampanjen hennes i lang tid har måttet svare for pinlige e-poster som har havnet i avisene fordi demokratene ble hacket av russerne. I tillegg kjenner hun Putin fra tiden som utenriksminister. Hun har gjentatte ganger både skrevet og sagt at hun kommer til å være fast i møte med russisk aggresjon.

NATO-forpliktelsen

Noe av det mest oppsiktsvekkende vi har hørt gjennom denne valgkampen handler om USAs forhold til sine militære allierte. Ifølge Trump har NATO både et utdatert oppdrag og en utdatert struktur. Og han er særdeles kritisk til at et fåtall NATO-land lever opp til sin forpliktelse om å bruke 2 prosent av sitt BNP på forsvar. Ja, så kritisk til NATO er han, at han har skapt usikkerhet om USA vil stille opp for alliansen i en krisesituasjon under President Trump.

Hillary Clinton på sin side er også kritisk til at ikke flere NATO-land betaler sin del av gildet. Uansett hvem som blir valgt kommer vi nok til å se et økt press for at de øvrige landene i NATO må bruke mer penger på forsvar. Samtidig er hun krystallklar på at NATO er en av de beste forsvarsinvesteringene som USA noensinne har gjort. Clinton vil styrke alliansen, og hun er sterkt kritisk til at Trump har underminert tilliten til at USA vil stille opp for sine allierte i en krisesituasjon.

Krigen mot IS

Det er ingen tvil om at amerikanerne frykter terrorisme, og at amerikanske velgere krever at den neste presidenten gjør hva han eller hun kan for å bekjempe IS. Det kommer både en President Trump og en President Clinton til å gjøre, men retorikken er ganske så annerledes. Det kommer blant annet til syne i omtalen av IS og religion. bt55034_2

Hillary Clinton og Tim Kaine skriver i kampanjeboken deres «Stronger Together» at IS har en syk ideologi, og at de står for en farlig og pervertert versjon av islam. Trump insisterer på å fortelle en historie om at USA er i en slags religionskrig mot radikal islam, men at Obama og Clinton ikke tør å si at radikal islam er fienden. I sin utenrikspolitiske tale er et av de viktigste målene til Trump å bekjempe spredningen av radikal islam. Litt lenger ned i samme avsnitt står det at han skal bekjempe IS. Han sier ikke noe om hvordan han skal gjøre det.

Hillary Clinton skriver tydelig om hvordan hun skal bekjempe IS. I tillegg har hun en plan for å bekjempe radikalisering og terrorisme, og hun skriver og snakker om dette uten å bruke en retorikk som har til formål å stigmatisere en hel verdensreligion. I diskusjonen om å innføre en slags religionstest for å avgjøre hvem som skal få komme til USA som flyktning har hun stått opp mot Donald Trump med et verdiladet budskap om at dette verken representerer hvem USA er eller hvem USA vil være.

USAs rolle i verden

Det siste jeg skriver om i dag handler om det mest overordnede: Hvordan ser Trump og Clinton på USAs rolle i verden?

Når det gjelder Clinton, så spiller hun etter «the Washington Playbook». «Amerika er et eksepsjonelt land» er selve åpningssetningen kapittelet om sikkerhetspolitikk i «Stronger Together». Det er bare ett land verden kan stole på i usikre tider, det er bare et land som kan redde en verden i krise. Det amerikanske folket jobber hardere og drømmer større enn noen andre, og de gjør alt de kan for å gjøre verden til et bedre sted. Og dersom ikke USA viser lederskap, kommer noen andre til å ta denne rollen. Det høres nesten ut som en karikatur, men dette er altså hovedbudskapet hennes. Og hun beskriver sin politikk som den rake motsetningen til Trump, som vil gjøre USA om til et land som frykter omverdenen, et land som gjemmer seg bak murer og er mindre engasjert i å løse globale utfordringer som klima og helse.

Trump beskriver USAs utenrikspolitikk på en helt annen måte. Han mener at USA har feilet fullstendig i utenrikspolitikken fordi USA trodde på den farlige ideen om at de kunne spre vestlig demokrati til land som verken hadde erfaring eller interesse av å bli vestlige demokratier. Han mener at Obama-administrasjonen har ansvaret for at det amerikanske militæret er langt svakere enn før, at rivaliserende makter ikke lenger respekterer USA, og at USA har blitt ydmyket gang på gang av sine fiender. Alt dette skal han løse gjennom militær opprustning, men han virker ikke spesielt interessert i å delta i militære operasjoner i andre land, ei heller i bistand eller i annet samarbeid som for eksempel klima. Paris-avtalen vil han som kjent at USA skal trekke seg fra.

Igjen skiller han seg kraftig fra Hillary Clinton. Hun vil bruke klimasamarbeid, bistand, diplomati, og i ytterste konsekvens også militærmakt for å nå viktige amerikanske mål i utenrikspolitikken. Trump står også klar til å bruke militærmakt i enkelte tilfeller (og bare dersom USA kan vinne), men tror mer på å oppnå fred gjennom den gamle Reagan-visa om at USA viser militær overlegenhet. Det vil han løse gjennom å bygge flere militærskip, våpensystemer og fly. Så langt har han ikke sagt noe om hvordan han har tenkt å betale for det.

Alt i alt ser vi to svært ulike presidentkandidater, der den ene kandidaten skjemmes av at han stadig vekk kommer med sprø uttalelser som gjør at ingen kan føle seg trygg på hvordan han vil opptre. At han bidrar til å spre hat mellom ulike folkegrupper i er noe av det mest diskvalifiserende Trump gjør. Her har Clinton posisjonert seg som den stolte forsvareren av de «amerikanske verdiene» demokrati, menneskerettigheter, kvinners rettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet og pressefrihet.

God valgvake!

Skrevet av Lars Mattis Hanssen