Ola har reist til USA

Hei, mitt navn er Ola. Jeg er 18 år og kommer fra Stavanger. Nå til høsten skal jeg begynne å studere business ved Pacific Lutheran University i Tacoma, WA, og i den anledning skriver jeg et lite blogginnlegg for å informere om hva jeg gjør eller har gjort for å forberede  kapittelet jeg nå står ovenfor.

At barn følger foreldrenes fotspor er et kjent fenomen. Det kan vel sies å være tilfellet hos meg også. Jeg ble faktisk født i upstate New York da min far tok en mastergrad ved Cornell University i Ithaca, NY. Jeg holder derfor både norsk og amerikansk pass. Siden ung alder har jeg alltid følt et sterkt bånd til fødelandet mitt, og da jeg gikk i VG1 la jeg merke til at noen av mine eldre venner dro til USA for å studere – noe som pirret nysgjerrigheten min. I tillegg har jeg flyttet mye rundt i løpet av oppveksten, grunnet min fars jobb i oljeindustrien, og derfor har jeg egentlig alltid vært av den eventyrlystne typen. Den sommeren dro jeg på ferie til USA sammen med familien, og vi besøkte flere universiteter i løpet av oppholdet, deriblant Pacific Lutheran University. Fort var det gjort – jeg skulle studere i USA! Hva og hvor jeg ville studere hadde jeg enda ikke bestemt meg for, men planen var lagt.

Etter å ha søkt meg litt frem og tilbake, opp og ned og hit og dit, oppdaget jeg NORAM. Jeg kontakten dem og fortalte at jeg ønsket å studere ved en av deres samarbeidsskoler. Deretter gikk ting ganske fort egentlig, mye takket være NORAMs effektivitet og simpelhet. Man skal lete lenge før man finner mer hjelpsomme og hyggelige folk enn NORAM-gjengen. Søknaden til PLU ble sendt, og noen uker senere fikk jeg bekreftet opptaksplass. Drømmen hadde blitt en realitet!Pacific Lutheran University NORAM

Etter å ha fullført VG3, var snuten vendt mot PLU.  Papirer måtte fylles ut og kofferter måtte pakkes. Sommermånedene kom og gikk, og plutselig var det august. Muttern ble mer og mer stresset for hver dag som gikk uten at jeg hadde begynt å pakke. For å være ærlig, var jeg mer opptatt av å lage Spotify-lister og laste ned filmer til turen.  Playlisten, for spesielt interesserte, inneholdt blant annet Frank Ocean, Creedence Clearwater Revival og Hall & Oates (for å bygge opp USA-følelsen), Bon Iver (fordi det er jo faktisk litt trist å flytte fra alt og alle også) og selvsagt noen jams fra Karpe Diem, Unge Ferrari og Sigrid – i tilfelle jeg skulle glemme hvor jeg kommer fra. Med Spotify-listen klar, kunne pakkingen starte.

Pro tip: skriv en liste på mobilen over alt du ha med, slik at du unngår å glemme viktige ting. Ved å ha listen på mobilen er den alltid tilgjengelig, noe som gjør det enkelt å fylle på hver gang du kommer på noe du trenger.

Etter å ha tilbrakt én siste kveld med mine nærmeste venner, kunne jeg endelig erklære meg selv klar. Klar for nye utfordringer og erfaringer. Før jeg reiste til flyplassen, dro jeg en tur innom farmor for å si farvel til henne. ”Du må se til å ta knekken på han Trompfen,” sa hun i en lattermild tone. Og med hennes kjærlige ord med meg i kofferten, var jeg klar for å dra. Ruten jeg skulle følge var Stavanger – London – Toronto – Seattle, med rikelig layover-tid mellom hvert stopp. I skrivende stund sitter jeg og venter på flyet som skal frakte meg den siste biten fra Toronto til Seattle. Nå skjer det!

PS: Jeg har takeover på Education USA sin Instagram i en liten uke eller to nå mens jeg har mine første dager på campus. Sjekk ut educationusa_norway om du vil se noen bilder fra reisen og fra PLU.