Princeton konferanse i New York

Dette er del 4 av Banis blogg om Minerva. Ikke les de andre innleggene? Les hennes første post herandre post, og hennes tredje post her.

I det jeg skriver dette innlegget befinner jeg meg 10 973 meter over havet, og reiser i en hastighet av 920 km/t. Vi krysset akkurat grensen til Canada, og utenfor er det skyer så langt øyet kan se (med unntak av flyvingen hvor det står “Norwegian”).

Minerva in San Fransisco

Vi lander i San Francisco om litt under 5 timer, noe som kjennes som den offisielle avslutningen på en lang og deilig vinterferie. Siden jeg ikke har blogget på et stund skal jeg dele litt av hva som har foregått siden slutten av november.

Det virker helt banalt å tenke på de ulike tingene som har skjedd på slutten av det forrige semesteret. Alt fra å reise fra ett sted til et annet, til å ikke sove flere dager i uken for å fullføre arbeid som resultat av både reising og andre aktiviteter. Det har vært en god lekse å forstå hvor viktig det er å fullføre ting til rett tid, men også finne en sunn balanse på det en gjør. Dog når jeg ser tilbake på semesteret ser jeg aller mest hvor mye jeg har vokst – både akademisk og sosialt. Jeg har blitt utfordret hver dag – til å da del av å bo i en storby, bo med mennesker fra så utrolig mange ulike land, høre nye (til tider motsatte) perspektiver av det en er vant med, og mye mer. Jeg kjenner allerede at jeg gleder meg til det neste og siste semesteret i San Francisco, før vi flytter til Seoul i Sør-Korea.

Studie, studie, studie – men ingen eksamen

I slutten av november, og ut desember ble dagene lenger og lenger, i likhet med arbeidsmengden. For min del gikk dagene til “field research” (som betyr å dra ut for å undersøke noe du skal skrive om i et research), skriving, programmering, men også personlige initiativ. På Minerva har ikke studenter eksamener. For mange kan dette virke rart – hvordan ellers skal man teste kunnskaper? Vel, på Minerva handler det om hvordan du klarer å anvende kunnskapen du har, og ikke hvor god du er på å pugge og vise det frem på under en viss tid. Det høres kanskje deiligere ut å ikke ha eksamen, men i realiteten er det nok like slitsomt.

For eksempel, i faget “Formal Analysis”, fikk vi et dataprogram som vi skulle kommentere og optimalisere. Programmet var en genetisk algoritme – det vil si at den etterligner den naturlige seleksjonen hos mennesker for å klare å finne den beste løsningen på et søkeproblem. Vår oppgave bestod av å forstå, kommentere, og endre på programmet. Dermed skulle vi få en en forståelse for hva som skjer i et program som anvender kunstig intelligens, men også endre på den, så den fungerer bedre. Personlig elsket jeg å jobbe med denne typen oppgaven, gjerne fordi mestringsfølelsen er enorm etter å ha forstått seg på et så komplekst konsept.

På Minerva har vi har obligatoriske fag første året i flere ulike disipliner. Dermed har jeg også hatt oppgaver hvor jeg måtte besøke en veldedig organisasjon, og skrive en analyse av hvordan de bruke prinsipper innenfor “rettferdighet” innenfor moral og rettsorden for å dele gods i samfunnet. Da må også prinsipper for etiske rammeverk, psykologiske teorier og annet inkluderes. Dette skrev jeg om i faget “Complex Systems” som tar for seg temaer som kompleksitet, sosiale strukturer, etikk, psykologi og filosofi.

At jeg jobber med et så bredt utvalg av fag førsteåret er ganske typisk amerikansk. Ofte får amerikanske elever velge hvilke fag de vil ta, men det er gjerne en multidisiplinær timeplan.

Til hvert respektive fag var det flere oppgaver å skrive hver uke, og siste uken ble viet til å skrive en semesteroppgave i selvvalgt fag. I denne semesteroppgaven er det viktig at du bruker kunnskapen du har fått det første halvåret til å foreslå en løsning på et stort problem. Min oppgave ble å se på hvordan man kan bruke maskinlæring til å bedre distribuere mat i miljøer med få ressurser i byer. Jeg ble storfornøyd med semesteroppgaven, og gleder meg allerede til å jobbe videre på den neste semester.

Empire State of Mind

Men nok om det akademiske. Det desidert mest spennende som skjedde tidlig i desember, var at jeg fikk delta på “Business Today International Conference”. Study in New YorkDette er en konferanse som holdes i New York av studenter på Princeton University. Alle som deltar går på “undergraduate studies”, det vil si at de tar en bachelorgrad. Jeg reiste til New York for en uke, hvor 4 av dagene ble viet til å være deltager på konferansen. Her fikk jeg møte andre mennesker som er interesserte i business og teknologi, høre på inspirerende foredrag fra toppledere i Microsoft, Asics, NASDAQ, ha møtes med toppledere og entreprenører. Jeg ble mest inspirert av Brad Smith, som er president i Microsoft. Han holdt et foredrag om hvordan Microsoft jobber med å gi unge barn og studenter internettilgang i rurale områder i USA. Dette gjelder omtrent 60 millioner amerikanere – noe som virker helt rart å forestille seg. Særlig i utdanningen skaper dette problemet store forskjeller. Tilgangen på ressurser og kunnskap blir knapp i disse områdene, og de har rett og slett ikke mulighet til å være konkurransedyktige på lik nivå med mennesker som da har tilgang på disse ressursene.

Konferansen var definitivt noe av det beste jeg har vært med på! Dagene etter konferansen fikk jeg mulighet til å besøke den norske delegasjonen til FN, møte nære og bekjente som bor i byen, besøke Samsung og delta på et event i forbindelse med dette.

Jeg falt helt pladask for byen. Det var fantastisk å høre på “Empire State of Mind” mens man farer gjennom Manhattan, gå gjennom deler av Central Park man kjenner igjen fra filmer, se New York fra høyden ved solnedgang på World Trade Center, dra på små og lokale kafeer for å jobbe eller møte noen, ta Metroen konstant på grunn av de lange distansene, og snakke med lokale borgere. Heldigvis skal jeg innom byen neste semester, og jeg gleder meg som en liten unge!

Helt app!

Hackathon helse app

Tilbake i San Francisco deltok jeg på en “hackathon” sammen med 5 andre klassekamerater. Hackathons kan sammenlignes med konkurranser: du får en utfordring du skal finne en potensiell løsning på, oftest gjennom å programmere noe. De fleste hackarthons er under 48 timer (altså to dager), hvor det også er typisk at man jobber gjennom hele natten. Løsningene lagene designer er ofte komplekse og all tid man kan få er dyrebar. Vårt lag bestemte oss for å finne en løsningen på problemet med stadig flere hjemmeboende eldre som ikke får tilstrekkelig med helsetjenester. Løsningen vår var en smart app-assistent som gir informasjon om din nåværende helse, og bruker maskinlæring for å forutsi hva din nåværende helsevaner kan føre til (f.eks. dersom du begynner å bevege deg mindre øker sjansene for tuberøs sklerose). I tillegg har den nødtjenester – som å ringe til familie, sykepleier, eller nødsentral lett tilgjengelig.

Vi klarer ikke å lage en så kompleks app å lage på under 48 timer, men man lager da ofte mock-ups. Her inkluderes design, noen funksjoner (men ikke alle), og nok informasjon til at en dommer kan forstå og prøve seg litt frem med appen. Med vår app, som vi kalte ISO, vant vi 4 priser og billetter til en konferanse i Singapore!

Det er utrolig kult å tenke på alt jeg har opplevd i San Francisco og USA så langt, og jeg gleder meg til å blogge videre om hva som skjer på Minerva. Følg med videre for å høre mer om reisen min til Boston, Roma, og New York neste semester!

Over og ut.

Study study study

Bani skal skrive flere innlegg i løpet av året om hvordan hun har det på Minerva Schools at KGI, så følg med!

Norge-Amerika Foreningen er en del av EducationUSA Norway, som har som formål å fremheve alle utdanningssteder og studieprogrammer i USA.
Følg EducationUSA Norway på sosiale medier:  Facebook og Instagram