UCLA er et offentlig universitet, mens Harvard er privat. Offentlige universiteter finansieres av delstaten, mens private får støtte fra private bidrag. Pris: Offentlige universiteter er billigere for innbyggere i delstaten, men dyrere for de utenfra (out-of-state). Private universiteter er ofte dyrere, men tilbyr flere stipendmuligheter. Stipend: Offentlige universiteter gir sjelden stipend til internasjonale studenter, mens private ofte gjør det, noe som kan gjøre private universiteter billigere. Størrelse: Offentlige universiteter er gjerne store, mens private er mindre, selv om Harvard er et unntak. Geografi: Offentlige universiteter har ofte mer mangfoldige studenter, mens private har en mer geografisk variert base.

Heldigvis, og uheldigvis, finnes det ikke et spesifikt karaktersnitt for opptak til amerikanske universiteter. I stedet vurderes søknaden helhetlig, med vekt på flere faktorer som karakterer, standardiserte tester, ekstracurriculære aktiviteter, anbefalingsbrev og essays. Dette betyr at opptak ikke kun er basert på karakterer, men på en bredere vurdering av kandidaten.

Søknadsprosessen til college eller universitet i USA kan være litt mer omfattende enn i Norge. I tillegg til den elektroniske søknaden, må du vanligvis sende inn CV, karakterutskrifter, essays og anbefalingsbrev. Noen skoler ber også om tester for å vurdere at du er kvalifisert. For å finne kravene ved skolene du er interessert i bør du sjekke hver enkelt skoles nettside.

Studier ved amerikanske colleges og universiteter kan koste alt fra 5 000 til 70 000 dollar per akademisk år. Generelt er offentlige universiteter mer rimelige enn private, men de tilbyr ofte ikke stipend til internasjonale studenter. I slike tilfeller kan et privat universitet faktisk bli billigere, hvis du er heldig og får stipend.

Med over 5000 amerikanske colleges og universiteter kan det være vanskelig å finne den rette skolen for deg. Vi anbefaler å bruke ulike søkemotorer for å gjøre prosessen enklere. Bachelor: Big Future til CollegeBoard Master: Peterson’s Graduate School Search

Heldigvis er det fortsatt muligheter! Flere universiteter har søknadsfrister frem til mai-juni, og noen krever ikke opptaksprøver. Community colleges er et godt alternativ, med sen søknadsfrist og ingen krav om opptaksprøver. Visste du at mange universiteter tilbyr "Spring Admission"? Det betyr at du kan søke om opptak til våren, i tillegg til det vanlige høstopptaket.

Søknadsfrister varierer mellom universiteter, men de mest selektive skolene har ofte de tidligste fristene, fra november til januar. Mange universiteter har frister frem til mars. Noen universiteter har rullerende opptak, hvor de vurderer søknader så snart de er mottatt, og fristen kan strekke seg til mai-juni. Vi anbefaler at du søker tidlig for å sikre at du rekker å søke om studentvisum før studieåret begynner. Tips: Husk å sjekke om du må søke innen en spesifikk dato for å kvalifisere til stipend!

Vi anbefaler å starte opptaksprosessen 1,5 til 1 år i forveien for å få tid til å søke på de beste skolene. Dette gir deg også tid til å forberede deg på tester som SAT eller TOEFL, som ikke tilbys like ofte. Det er viktig å tenke nøye gjennom hvor du ønsker å studere og undersøke alternativene dine grundig. For å komme i gang anbefaler vi at du deltar på våre arrangementer, bestiller veiledningstime og følger universiteter du er interessert i på sosiale medier. Dette vil hjelpe deg med å være bedre forberedt når du søker.

SAT og ACT er standardiserte opptakstester som mange amerikanske universiteter krever for opptak til Freshman Year (første året av en bachelorgrad). Testene vurderer ferdigheter i matematikk, lesing, skriving og, i tilfelle ACT, naturfag. De gir universitetene en indikasjon på om du er akademisk forberedt for studier på deres college. Mange skoler har gått "test-optional". Sjekk med skolene du søker på om de stiller krav til standardiserte tester.

TOEFL (Test of English as a Foreign Language) er en av de mest anerkjente engelsktestene og vurderer ikke-engelskspråklige studenters ferdigheter i å bruke og forstå engelsk på universitetsnivå. Minimumskravet for resultat varierer fra universitet til universitet. Andre alternativer til TOEFL er IELTS og Duolingo English Test, som også brukes av enkelte skoler.

Hvis universitetet du vil studere ved koster mer enn det Lånekassen kan støtte deg med, er det viktig å først sjekke om universitetet tilbyr stipend. Mange universiteter gir stipend, men du må ofte søke om dette samtidig som du søker om opptak, ikke etterpå. EducationUSA Norway understreker viktigheten av at du velger et universitet som både er det beste for deg faglig, og som du har råd til. Utforsk også andre muligheter for økonomisk støtte, som private stipender og organisasjoner som tilbyr hjelp til internasjonale studenter.

Lånekassen gir støtte til skoler som er akkreditert av regionale organisasjoner i USA, som sikrer kvaliteten på utdanningen. Når du har funnet et universitet, kan du sjekke om det er akkreditert via den relevante regionale organisasjonen for den staten. Fant du ikke universitetet på Lånekassens liste? Det betyr ikke at du ikke kan få støtte, men at det ikke har vært noen nordmenn med Lånekassestøtte der de siste årene. Du finner informasjon om godkjente utdanninger på Lånekassens nettsider.

Klikk her for å komme til siden om støtte for studier i utlandet.

Hvis du er dyktig i en idrett og ønsker å kombinere studier med idrett på høyt nivå, kan et idrettstipend være en god mulighet. Dersom du ikke ønsker å satse aktivt på idretten, vil andre stipendordninger sannsynligvis være mer passende for deg.